Mer Magnus Skaug i monitor!

Hva inspirerte deg til å begynne med gitar?

Jeg var innom et gitarkurs da jeg gikk i 5. klasse på barneskolen, men jeg la det fra meg ikke lenge etter jeg hadde begynt. Det var ikke noe som fanget meg da. Senere, mens jeg gikk på ungdomsskolen, begynte bestevennen min å spille gitar samtidig som vi begynte med gitar i musikktimene. Det inspirerte meg til å plukke opp familiens nylonstrengs gitar igjen. Denne gangen derimot la jeg det ikke fra meg. Jeg begynte å spille og øve, og ikke lenge etterpå fikk jeg min første elgitar i bursdagsgave. Fra da av ble det daglig timer på timer med Nothing Else Matters, Stairway to Heaven, The Trooper... alle gitarklassikerne!

I starten var mitt forhold til gitar på mange måter teknisk – et område for problemløsning og mestring. Denne tendensen er gjennomgående hos meg, noe jeg har hatt med veldig mange ting blant annet skateboard, snowboard, sjonglering, bowling, masse rart. Dette ser jeg hos mange andre musikere og kreative mennesker jeg kjenner, dette nerde-genet, hvor man dykker inn i ting over lengre perioder, med intensitet og fokus. I starten var gitar en sånn greie, en teknisk nerdeting, men så har det gradvis blitt mer og mer et medium for personlig uttrykk og kreativitet.

Når fant du ut at du ville satse på musikk?

Å satse på musikk har jeg egentlig ikke forholdt meg så mye til, i hvert fall ikke veldig bevisst. Jeg har nok opp igjennom sikkert ubevisst prøvd å unngå skuffelser ved å ikke ha for store forhåpninger. Fokuset har heller ligget i å la meg lede av engasjementet og nysgjerrigheten, istedenfor å tenke at jeg helt konkret skal få til dette eller dette. Og da har egentlig det ene ledet til det andre. Den evige oppdagelsen av ny musikk, og av meg selv i møte med musikk og instrumentert mitt er den store drivkraften for meg. Dette gjelder også livet generelt. Nysgjerrighet er mening!

Du fullførte utdanning på jazzlinja i Trondheim for et pår år siden. På hvilken måte har årene på jazzlinja formet deg som musiker?

Møtet med medelever av så ulike bakgrunner og sterke musikaliteter var enormt inspirerende. Helt fra starten av var de aller fleste veldig gira på å spille sammen, og gira på å bruke tid på å utvikle samspill og improvisasjonsevne. Dette var utrolig lærerikt! Mye av tiden ble brukt på å jamme standardlåter, sjekke ut hverandres originale materiale eller improvisere helt åpent sammen. De jeg spiller mest med den dag i dag møtte jeg på jazzlinja, og vi har nok uungåelig formet hverandre, noe vi fortsetter å gjøre både som musikere og mennesker! Lærerne var også store kilder til inspirasjon, og ikke minst var de enorme veiledere gjennom deres unikhet, dyktighet, åpenhet som musikere og mennesker.

Jeg tror mye av den gode kulturen rundt jamming og åpenhet som finner sted der henger sammen med den pedagogiske ånden til jazzlinja , som baserer seg på at man skal lære gjennom å erfare, en fenomenologisk tankegang, som jo jazzen var i utgangspunktet – folk lærte ved å spille med hverandre. Du skal bruke ørene dine og stemmen din, og danne et personlig forhold til musikalske fenomener. Dette går igjen i det meste av undervisningen. Denne metoden har definitivt vært med på å forme meg!

Gratulerer med slippet av Anthems vol. 1. Nydelig plate. Kan du gi oss ett innblikk i prosessen med komponeringen og innspilling?

Tusen takk! Med denne plata komponerte og produserte jeg de fleste av demoene på forhånd i hjemmestudioet, på soverommet i løpet av sommeren 2020. «Studioet» består av et enkelt Focusrite lydkort med to innganger, et par gitarer, noen synther og et sett med monitorer. Dette funker veldig bra, fordi oppsettet gjør det enkelt å få ned musikalske idéer kjapt og utvikle dem. Det gir muligheter til å utforske estetikken og produksjonen rundt musikken ved å legge på hva enn det skulle være av ekstra gitarer eller synth/bass og i tillegg få mikset det grovt. Alle demoene ble komponert og produsert parallelt på denne måten.

Tiden rett før plata skulle spilles inn var jeg veldig inspirert, og det åpnet seg en del nye idéer for meg. Jeg lagde en del ny musikk måneden før vi dro i studio i starten av september. Et par av låtene fra plata hadde vært med meg en liten stund, men det meste av materialet var da veldig ferskt, og dette ga meg veldig kick! Det ble en følelse av å dokumentere en prosess heller enn å ha sittet på musikken lenge og egentlig føle seg litt ferdig med det i det man skal spille det inn. Tanken var egentlig å spille inn noen helt andre låter som jeg hadde skrevet året før, men jeg la fra meg dette siden jeg hadde nok nytt materiale. Hvordan alt skulle låte, alle spor og arrangementer, var da klart før vi skulle spille inn, bortsett fra trommegrooves som Martin Mellem tok på sparket og alltid har kule ideer til. De sporene det er bass på var det også en del frihet for bassmester Eskild Myrvoll å gjøre sin awesome greie på.

Det er jo en relativt produsert plate med mye overdubs, og en del spor som bare er gitar spilt inn lag på lag. Noen av låtene er spilt inn live som trio. Et par av sporene på plata, TellMeTheTruth og Reeds, forble demoene som ble tatt opp rett inn i lydkortet hjemme. De hadde en egen nerve, en egen «der og da» feeling, og var også veldig improvisert, som gjorde at jeg ville beholde det som det var heller enn å spille det inn på nytt i studio. Plata ble spilt inn hos Martin Miguel Almagro Tonne (Pom Poko m.m.). Vi har kjent hverandre en god stund og det føltes veldig naturlig å ha med han som tekniker. Han var også den rette fyren til å mikse plata. Jeg opplever at utgangspunktet hans som utøvende musiker, heller enn tekniker, gjør at han har en annen måte å forholde seg til det tekniske bak innspilling og miksing på. Han tar med sin unike bakgrunn inn i det og er ikke redd for å ta valg som kanskje ikke er helt «riktig» lyd- og mikseteknisk!

Kan du si noe tematikken for plata?

Jeg har en stund vært ganske nysgjerrig på hvordan en plate med min egen musikk ville komme til uttrykk. Jeg har for det meste spilt og laget musikk i samarbeid med andre. Mye av det jeg har laget selv, har jeg holdt for meg selv. Noe av grunnen til dette er nok fordi jeg føler at det spriker en del sjangermessig. Nå ville jeg bare lage en plate på tross av dette, og en løsning var å lage og gi ut musikk i eget navn. Anthem betyr "a musical composition of celebration", og det speiler følelsen av musikken og prosessen bak plata; sporene er feiringer av ulike måter mitt forhold til gitar og musikk kommer til uttrykk på. Derav tittelen Anthems Vol. I!

Har du en klar visjon for musikken du lager?

Det aller meste av musikken jeg lager har utgangspunktet sitt i gitaren, ofte fra intuitiv noodling, hvor en idé eller lyd fanger nysgjerrigheten min. Jeg kan begynne med en enkel lyd, melodi eller konsept som utvikles og spilles videre på. Så legger jeg kanskje på noen farger i form av andre lyder og instrumenter eller mer gitar, samtidig som jeg er åpen for tilfeldighetene som kan dukke opp underveis, som kan gi nye retninger i musikken.

Ofte legger jeg ting fra meg om det står stille, gir det tid, så plukker jeg det opp ved en senere anledning. Da kan det plutselig dukke opp nye løsninger til form eller retning på komposisjonen som gjør at den kan ferdigstilles. Det føles som man av og til bare trenger avstand for å se på det fra en annen vinkel.

Jeg liker ikke å legge for mange føringer rundt hvordan noe skal låte eller hvilke retning det skal ta før jeg setter meg ned for å komponere. Hvis jeg prøver å dytte en idé en spesifikk retning står det fort stille. Visjonen utvikler seg kanskje mer parallelt med idéen, og det skjer nesten bare når jeg kan være åpen med retningen komposisjonen tar. Det blir vel en slags prosessorientering. Jeg velger heller vekk komposisjoner eller idéer i ettertid om jeg føler at det ikke funker med en større helhet, eller legger det til side til et annet prosjekt eller band. Jeg prøver heller å være kritisk i etterkant, enn mens jeg holder på. Et poeng for meg er å holde den kompositoriske og kreative kondisjonen oppe ved å bare lage så mange ting som mulig!

Selv om jeg ikke liker å sette føringer for musikken jeg lager, har jeg noen unntak. Jeg kan ofte sette premisser eller begrensninger for meg selv ved for eksempel å komponere i en spesifikk gitartuning, å holde meg til noen få utvalgte lyder eller elementer, eller ved å utforske et konsept. Jeg tror slike begrensinger oppfordrer til kreativitet gjennom å måtte finne en løsning på å komponere med dette premisset.

Hvordan tilnærmer du deg fremføring av musikken din live? Forsøker du å gjenskape låtene så likt som mulig plata når du spiller live, eller er liveuttrykket friere og mer improvisatorisk?

Med musikken fra plata har jeg med Martin Mellem på trommer, Eskild Myrvoll på bass, også utvider jeg bandet live med Kai Von Der Lippe på synther. Kai spiller da synthstemmene i tillegg til visse gitarstemmer som vi overfører til synth. Det gjør at det låter litt annerledes enn plata til tider, men på en veldig positiv måte synes jeg. Kai skrur veldig fine lyder, i tillegg til at synth gir lydbildet en fin fylde. Selv leker jeg med et stereooppsett på gitaren, slik at musikken får litt av den bredden og trøkket som plata har. Plata har jo mye overdubs, men jeg ønsker ikke å bruke tracks – jeg vil ha den friheten, lekenheten, dynamikken som bare er mulig når alt spilles live. Tracks er heller ikke noe som hadde passet musikken føler jeg, som har en ganske rå og direkte vibe.

Låtene på plata jo ganske gjennomkomponerte, men vi er en gjeng som er glad i å improvisere, så der vi kan gis det rom for improvisasjon. Vi strekker improvisasjonspartiene på låtene litt ut og improviserer overganger mellom låter. I tillegg har jeg med noe relativt åpent materiale, som ikke er med på plata, som gir rom for improvisasjon. Til neste plate, som jeg skriver musikk til nå om dagen, blir besetning dette livebandet, nemlig synth, gitar, bass og trommer. Her vil jeg at musikken på plata skal ha minimalt med overdubs, og musikken skal være skrevet konkret for dette bandet, i motsetning til forrige plate, som var ganske produsert, og mye meg, hehe! Fordelen med dette er jo da at man kan fremføre musikken live uten noen kompromisser. Og apropos premisser, så er dette veldig givende å komponere ut fra!

Er det spesifikke effektpedaler, gitarer og annet musikkutstyr som du anser som essensielle for ditt uttrykk?

Av effektpedaler bruker jeg en Crazy Horse Fuzz, Fuzz factory 7, Boss DD-3 og DD-7 og en Electro Harmonix Pog 2. Gitaren jeg bruker mest er definitivt min 60-talls EKO, den har den fineste responsen i en vibbarm jeg noen gang har vært borti!! Ellers har jeg en Telecaster og en Hagström II, fra 60-tallet de også. Utstyr i seg selv er egentlig ikke så veldig viktig for meg, det viktige er at det inspirerer og at det integreres i spillet mitt, at det blir en del av det større instrumentet. Jeg er ganske dårlig på geartalk egentlig, haha!

Hvilke band og artister lytter du mest til om dagen?

Don Caballero, Stravinsky, Mat Maneri, Captain Beefheart, Natural Information society, Bill Orcutt, Warne Marsh… alt mulig!

Hva er planene videre i 2021? Får vi mulighet til å se deg spille live fremover? Både som soloartist eller med andre prosjekter og band?

Planene fremover er å skrive musikk til soloplate nr 2. som skal spilles inn i november. Konsertmessig blir det en rolig høst for soloprosjektet, men satser på å få spilt mer live til nyåret.

Jeg spiller i et par andre band som alle har spilt inn sine debutplater under covid, som mest sannsynlig kommer ut i løpet av høsten og vinteren, det gleder jeg meg til! Dette er med Magic Mirror, Caramel 11 og et ganske ferskt band kalt Golden Bozo, et frijazzete og sjangerlekende band bestående av Martin Miguel på gitar, Petter Asbjørnsen på bass, Martin Mellem på trommer og meg selv på gitar. Ellers spiller jeg fast hver lørdag i jazztrio-format sammen med Martin Mellem og Torkil Hjelle på Ringnes Brygghus. Her spiller vi to sett med våre favorittlåter fra standardjazzreportoaret. Det føles fint å kunne bruke jazzreportoaret man har bygget seg opp gjennom årene jevnlig på denne måten. Stikk gjerne innom!!