Mer fucales i monitor!

Fortell oss litt om dere. Hvem er fucales, og hvordan fant dere sammen?

Leon: Nei, altså... det begynte jo der det ofte begynner – i en moshpit. Trommisen Mikkel og jeg fikk øyekontakt under flere heilt kreisi gigs sommeren 2018, og sammen med en felles kamerat (tidligere andregitarist) hev vi oss rundt til øvingslokalet. En felles kaffi på Feriekolonien under stekende Bergenssol var kontraktinngåelsen. Først mente vi at en trio bestående av trommer og to gitarer druknet i reverb var godt nok uttrykksverktøy, men vi manglet jo fortsatt to av de viktigste instrumentene – bassen og trompeten.

Mari: I den samme perioden hadde jeg blitt fulgt på Instagram av en mystisk trio som het “fucales”. Jeg hadde nettopp begynt på musikklinjen på Langhaugen, i et veldig klassisk-dominert miljø, og var gira på å spille med andre. Da jeg så at de holdt på med shoegaze og støyrock var jeg ikke treig med å sende melding. Ganske snart ga de meg en lyd, og allerede andre øvingen hadde vi skrevet ny musikk sammen, og plutselig skulle vi spille en gig.

Simon: Jeg flyttet til Bergen i 2018 for å studere klassisk trompet på Griegakademiet, men har også spilt i rockeband på Karmøy siden jeg var 14 år. I ungdomshuset på Torvastad (hvor vi spilte konserter for hverandre) hadde vi et slags utvekslingsprosjekt med ungdomshuset i Åsane i Bergen. Da ble jeg godt kjent med Leon og gjengen hans, så det falt egentlig ganske naturlig inn å begynne å jamme med fucales. Etter at jeg hadde prøvd å lage en slags trompetstemme over sangene deres på to øvelser var det plutselig konsert på hulen i Bergen. I fucales fikk jeg frihet til å gjøre akkurat hva jeg ville med mye forskjellig elektronisk utstyr. Jeg satte stor pris på den kunsteriske friheten ettersom hverdagen min stort sett var å øve på Haydn trompetkonsert første sats og Arban-øvelser.

Leon: Gjengen består nå av Simon Stenersen, som studerer klassisk på Griegakademiet, Mari Singstad, som går musikklinja på Langhaugen, Mikkel Baltasar Eilertsen Nordtveit, som går på Steinerskolen, og meg, Leon Torskangerpoll. Jeg studerer for tiden økonomi og administrasjon på HVL. Livet mitt er stort sett fordelt 50/50 mellom musikk og business.

Når og hvordan startet interessen for musikk for dere, og det å spille i band?

Leon: Vi i bandet har jo alle forskjellige musikalske bakgrunner. På samme tid er vi også veldig åpne sjeler, når det kommer til det å lytte til, og sette pris på ulik musikk. Personlig har jeg flørtet med mange ulike uttrykk. Hard-rock, prog-rock, black metal og klassisk er sjangre jeg i ungdomstiden hadde stor lidenskap for. Jeg har også et lytterøre for alskens musikk, takker aldri nei til musikkanbefalinger jeg får, og sluker hele Discover Weekly hver uke for få nye musikalske injeksjoner. Den første ultra-aha-opplevelsen min i musikkverdenen var da jeg hørte gjennom hele Lumpy Gravy av Frank Zappa da jeg var 13-14 år. Nevneverdige band og generelt innflytelsesrike mennesker oppigjennom ungdomstiden som har satt sterkt preg på meg er deriblant Knekklectric, Farmers Market, bob hund, Radiohead, The Aller Værste, Frank Zappa, Beach Boys, Blonde Redhead og MF DOOM. Kunne godt nevnt noen dusin til. I nyere tid har jeg også fått inspo fra Louis Cole, bagdad brothers, My Bloody Valentine, Bladee, black midi, Jockstrap, Ski Mask the Slump God.

Mari: Da jeg var liten pleide jeg og pappa å danse mye i stuen. Han hadde en stor samling av plater å velge mellom, og etterhvert fikk jeg min egen mp3-spiller. Jeg fikk spille litt trommer i kjelleren og på lekepianoet i stuen. Det ble naturlig for meg å få klassisk undervisning i piano – som var kjekt, men også litt ensomt på grunn av instrumentets natur. Min dragning i musikk er alltid etter å spille med andre, så på ungdomsskolen endte jeg opp i et band som hele tiden skiftet navn. Vi spilte på skoleball og avslutninger og hadde det veldig gøy med musikken. Jeg fikk prøvd meg på bass og på å skrive egne låter, og når tilbudet fra fucales kom var jeg klar for å prøve meg på støyrock og shoegaze.

Simon: Kornetten var min øyensten da jeg var 8 år gammel og begynte å spille i Åkrehamn skolekorps på Karmøy. Et par år senere begynte jeg å spille piano i kulturskolen, men jeg husker at når storebroren min begynte i rockeband så ville jeg bli rockestjerne fremfor alt annet. Da var plutselig kornetten ikke så kul lenger, men jeg tok den frem på korpsøvelsene og holdt rockedrømmen min skjult frem til jeg fant ut at vennene mine på ungdomsskolen også hadde en skjult rockedrøm. Jeg og bestevennen min lærte oss å spille bassgitar/gitar sammen på øvelsene og vi begynte å lage sanger. Vi fant et rockemiljø på Torvastad, som ligger helt nord på øya. Dette var et ungdomsmiljø hvor det viktigste var å spille for hverandre og det syns vi var helt genialt.

Mikkel: Min interesse for musikk har alltid vært tilstede helt siden jeg var lite barn. Jeg har sunget i kor siden barneskolen og synger fremdeles i kor den dag i dag. Kormusikk har vært en stor del av livet mitt, men jeg er åpen for veldig mye forskjellig annen musikk. Rockemusikk var det faren min som viste meg, og han lærte meg også å spille trommer. Det var en så herlig energi i musikken som jeg ville være med på å skape. Å spille i band har vært en drøm som faktisk gikk i oppfyllelse. Å utføre musikk i form av et band er utrolig givende for meg, spesielt fordi det er sammen med en herlig gjeng!

Et kjapt søk på google viser at fucales er latinsk for sjøtang. Hvor kom ideen om navnet fra?

Simon: Sjøtang er litt den symbolikken vi spiller på siden vi er et vestlandsband hvor vi føler en slags tilknytning til sjøen. Sjøtang flyter alene i den store sjøen, uten noe særlig mål og mening enn hvor strømmen fører det hen. Slik kan man også føle seg som menneske, og det kan man lage musikk om.

Leon: Og så er vi jo alle veldig glad i reverb og delay. Effekter like våte og mystiske som sjøtangen hehe:p

Dere slapp deres debut-EP “Deep Under” i mars. Kan dere fortelle oss om prosessen med innspillingen av denne?

Mari: Da vi spilte inn Deep Under hadde vi alt prøvd oss fram i et mega DIY-studio her i Bergen, og forsøkt å få det til selv. Det låt ganske jau, så vi bestemte oss for å spille inn med noen som kan greiene sine, og endte opp i Broen Studio i Bergen en våt januar-måned i 2020. Først la vi et skjelett der vi spilte inn alle låtene live, men uten vokaler, og så lekte vi oss med produksjonen og overdubbinger i to-tre helger etter det. Vi gjorde en del sammen med produsent Anders Bjelland og tekniker Erik Johan Bringsvor, men vi fikk og gjort litt alene i DIY-studioet som vi så tok med tilbake til Broen. Støypartiet på “Black Midi”, som består av lyden av en leketøykasse, masse screams og en hel del oppsamlede lyder, ble til på den måten.

Leon: Den kreative problemstillingen var å oversette vår livelyd og liveenergi til noe fast og konkret. Nå var det ikke lenger rom for å løpe rundt på scenen og slippe ut noe rent fysisk i nuet. Dette var en spennende, men vanskelig prosess å ta del i. Noe som også tærte litt på, var jo at låtene vi spilte inn var sanger vi allerede hadde spilt i over et år, så driven for å spille inn mer når vi først var i gang var veldig tilstedeværende. “Deep Under” er bare tuppen av isfjellet, så vi gleder oss til å dykke dypere i neste innspilling.

Hvordan vil dere beskrive musikken deres?

Mikkel: Å beskrive musikken vår er opp til publikum. Vi kjører på med det som måtte passe oss. Musikken vår er som et slags frirom hvor alt er lov, det er ikke noe som er rett eller galt. Jeg vil beskrive musikken vår som et utspring av våre følelser og identiteter som blir smeltet sammen og blir til fucales. Jeg prøver å hente inspirasjon fra alt mulig, ikke bare musikk, men også andre ting som litteratur, film og visuell kunst. Når det gjelder musikk lar jeg meg inspirere av krautrock (f. eks. Can, NEU! o.l.). Jeg liker de hypnotiske, ofte lange sangene, som bare kjører av gårde inn i en annen verden. Jazz er også en viktig inspirasjonskilde. Mine foreldre har tatt meg med på mange jazzkonserter siden jeg var liten, og det har vært med å forme min musikksmak.

Leon: Jeg tar egentlig og stjeler litt ideer fra alt jeg hører på, uansett hva det er, hehe.

Hvordan går dere frem for å lage musikken deres?

Simon: Vi har øvingslokalet på USF Verftet, U82 i på kulturhuset i Åsane. Når vi ankommer lokalet tar vi oss god tid til å pakke opp og sjekke lyd i monitorene. På de aller fleste øvingene ender vi opp med en spontan jam-session som dukker opp i alt mylderet av å finne ut hvilken lyd vi vil ha.

Leon: Vi har egentlig ingen standard prosedyre når det kommer til det å lage sanger, men det er en litt kaotisk prosess kombinert med høyt koffeinntak. Alle i bandet hiver ut det de har av ideer. Dette kan være alt fra hvilket leie en akkord skal ligge i, til hele sanger en av oss har skrevet. Ofte er tekstene jeg bidrar med skrevet på obskur dagbokform – abstraktgjørelse av noe jeg har gjort, føler eller ønsker.

Noe spesifikt musikkutstyr, effektpedaler eller liknende som er viktige for lydbildet deres?

Mari: Jeg husker at jeg i begynnelsen ble jeg litt nervøs av alle pedalene og alt utstyret de andre holdt på med, men at lydene som kom ut når de trykket og skrudde var helt utrolige. Nå holder jeg meg til en basic vreng eller muff, og ofte en oktavpedal. Nylig har jeg og byttet fra en SG til en Mustang som har mye lavere action men som er mye lettere å spille nyansert på. Det er digg! Selv om vi spiller støyete musikk har vi jobbet mye med dynamikk det siste året og da blir en nyansert bass litt nødvendig.

Simon: Jeg bruker en delay, og en reverb som har en innebygd shimmereffekt. De to pedalene bruker jeg stort sett hele tiden når jeg spiller trompet, men jeg bytter ofte hvor rask delayen er, hvor mye reverb det er og om det bytter mellom shimmer og reverb. Rommet for eksperimentering er enorm med en delaypedal! Den slutter aldri å overraske meg både på konsert og i øvingslokalet. Jeg bruker også trompet mikrofonen til vokale effekter i mellom sanger, som skaper en skikkelig kul og rar effekt. For eksempel å snakke om ett eller annet vås som blir gjentatt mange ganger over hverandre, og ordene bare blir til en klangflate.

Leon: Jeg synes personlig at all hetsen multieffekt-pedalbrett får på seg ikke er berettiget, ass. Jeg bruker en multieffekt, Boss ME-70 som utgjør en stor deler av sounden min, og ved dens side har jeg min elskede Muff og en reverbpedal jeg bærer stor kjærlighet for. Disse effektene er bare meg, liksom. Gitarene jeg tar i bruk er en nyere Les Paul og en vintage Vantage VP700. Disse har hver sine distinkte lyder og gir meg nesten to univers av muligheter når jeg bytter mellom dem.

Mikkel: Jeg spiller på et ganske enkelt oppsett av trommer, jeg liker å tenke at “less is more.” Jeg bruker av og til litt forskjellig perkusjon, men jeg gjør ikke noe særlig mye ut av det – det er bare ekstra krydder på lydbildet.

Hva er planene videre for bandet i 2021?

Mari: Dette året tror vi blir spennende! Vi har nettopp begynt å ta opp drøss med demoer fordi vi skal spille inn ny musikk med ulike produsenter. Også planlegger vi en festival i juni i Bergen, i samarbeid med et islandsk plateselskap/kollektiv. Det blir sinnsykt gøy!

Leon: Mye som står på tapeten framover, ja, om ting går smuud>:) 2021 vil utvilsomt bli en kreativ eksplosjon av et år.

Simon: Nå har jeg sagt ifra til sommerjobben hvor jeg normalt jobber at jeg IKKE skal jobbe i sommer, så jeg håper på at det blir mye knask å gjøre på med bandet. Det er jo mye som er usikkert med smitteverntiltak og sånn, men om det ikke blir like mange konserter som vi håpet på så lager vi bare mer musikk :)

Mikkel: 2021 blir absolutt et innholdsrikt år! Gleder oss til å spille mer!