Mer Daniela Reyes i monitor!
Daniela Reyes vokste opp i et hjem omringet av musikk, og startet tidlig med å spille og opptre. Musikk har alltid vært det naturlige valget for 22 åringen – gjerne ikke så rart når moren din heter Maj Britt Andersen, og faren din er jazzmusiker og komponist Geir Holmsen. Daniela slapp nylig sitt debutalbum "Engangsdager" til strålende anmeldelser, og vi tok en prat om albumet, trekkspill, og det å forsøke å etablere seg som ung musiker i en pandemi.
Kom interessen for musikk tidlig hjemmefra?
Jeg har alltid vært med mamma og pappa på jobb. Da de spilte barnekonserter hadde de ofte med seg lokalt kor, så jeg ble med å synge med alle de forskjellige korene rundt omkring. Da jeg var fem meldte mamma meg på undervisning i trekkspill, også startet jeg å spille bass i band da jeg var sju. Hjemme spilte mamma alltid Marvin Gaye og annen soul. Og det var da jeg var ti, og hørte Beatles for første gang, at jeg skjønte selv hva bra musikk er.
Jeg er med foreldrene mine på jobb fremdeles, oftest som trekkspiller:)
Du er 22 år, og har allerede rukket å starte på masterutdanningen på Norges musikkhøgskole. Var valg av utdanning enkel? Er det alltid musiker du har ønsket å bli?
Hmm.. jeg tror egentlig aldri at jeg har tatt noe stort valg, det bare ble sånn. For jeg øvde masse og spilte masse, og så startet jeg på NMH rett etter videregående og gikk jeg rett videre på master, som jeg holder på med nå. Planen har hele tiden vært å bare holde på med det jeg har lyst til, og forhåpentligvis kunne leve av det også.
Angående utdanningen: Du trakterer jo mange instrumenter. Hva er egentlig hovedinstrumentet ditt?
Hovedinstrumentet er helt klart trekkspill! Men under bacheloren har jeg gjort alt mulig annet også. Jeg har gått “det frie kandidatstudiet”, så jeg har fått prøvd meg på alt jeg vil. Samtidig har jeg hatt dette soloprosjektet i bånn, som har bundet mange av interessene sammen. Jeg er jo glad i å spille litt gitar, litt trekkspill, synge litt og skrive låter, arrangere og spille med andre. Så på NMH har jeg fått jobbet med masse forskjellige elever og lærere.
Gratulerer med slipp av debutalbumet «Engangsdager»! Mottakelsen har jo vært strålende, og det er uten tvil velfortjent (!). Hvordan føles det å gi ut album under eget navn for første gang?
Tusen takk! Det har vært veldig kult. Ettersom at dette er debutalbumet mitt hadde jeg egentlig lite forventninger og forhåpninger. Jeg tenkte at det hadde vært hyggelig hvis noen ville sjekke ut musikken – og det har jo noen gjort, så jeg er fornøyd:)
Er sangene på plata noe du har hatt liggende lenge?
Det er litt forskjellig. Noen ideer er fra 1.klasse på videregående, og den siste ble skrevet i vår, mens de fleste skrev jeg da jeg var rundt 20. Det er jo en slags tråd i tekstene, om vippingen mellom ungdom og voksen.
Kan du fortelle litt om innspillingen av plata?
Ettersom at mye av fokuset har vært å komme nært og tett innpå, så tenkte jeg at jeg ikke ville prøve å spille noe bedre eller penere eller mer fancy enn jeg pleier. Bare enkelt, sånn jeg gjør hjemme. Derfor startet jeg og Andrea Horstad med å spille inn gitar og vokal samtidig på hytta. Videre dro vi til Propeller og fikk med en rå gjeng som la på lag på lag med tekstur og dybde, og virkelig bygde ut musikken. Ettersom at det meste ble tatt opp i 2020 med masse restriksjoner og alt, ble mye av innspillingen én og én musiker som kom innom og spilte. Målet var likevel å klippe og lime til det låt organisk.
Hvordan er din tilnærming til låtskriving?
Mye av tekstene baserer seg på et litt lekent, melankolsk og naivistisk språk. Disse ideene kan komme hvor og når som helst, og så noterer jeg de i boka mi. Musikken skriver jeg oftest på gitar, så planen er nå å bytte litt instrument, sannsynligvis blir trekkspill neste. Uansett så har jeg ofte en tekstidé og en musikkidé, også sitter jeg og spiller og synger på det til jeg tror jeg har funnet på noe bra:)
Hvilke musikere har du med deg live, er det samme gjeng som har bidratt på plata?
Jeg har med de som kan. Det er en god gjeng nå som kjenner musikken, så egentlig har jeg spilt med en del av de samme folkene i forskjellig konstellasjoner hele høst. Det har vært veldig kult, for da har jeg måttet endre litt på min rolle også. Den eneste som må være der er jo meg, så det er bare gøy å prøve ut musikken med flere folk.
Du var med å skrive en kronikk tidligere i år, der du beskriver den utfordrende situasjonen for unge som forsøker å etablere seg som musikere i pandemien. Hvordan ser du på situasjonen nå som samfunnet har gjenåpnet?
Hmm det er vanskelig å si. Det er selvfølgelig mye lettere å være positiv nå som vi kan spille og øve og henge med hverandre igjen. Men det er ingen tvil om at det er mange ettervirkninger, og det er nok i hvert fall ikke noe lettere å etablere seg som musiker nå, enn før korona.
Til slutt – har du noen tips eller råd til unge musikere der ute som ønsker å satse på musikken?
Øving er bra!