Nyheter  Mandag 17. januar 2022

Mer Bendik Baksaas i monitor!

Bendik Baksaas lager basstung, pulserende og suggerende elektronisk musikk som bare tvinger fram dansefoten. Baksaas sin musikk henter elementer fra minimalismen og norsk folkemusikk, og sammen med forfatter og poet Fredrik Høyer lager han noe så sjeldent som slampoesi-techno. Vi tok en prat med Bendik om hans live-setup, technoturisme og hvorfor han teller tiden i BPM.

Bendik baksaas 1 copyright Jan Tore Eriksen

Bendik Baksaas

- Hvordan startet din musikalske reise

Faren min lærte meg å spille gitar da jeg var elleve år. Jeg vokste opp i Horten i et yrende liv av band i alle tenkelige varianter av rock, punk og heavy metal. Sammen med jevngamle kamerater fikk vi oss øvingsrom på Bromsjordet, en nedslitt tyskerbrakke full av grafitti og ølflasker og kondomer. Det krydde av unge og lovende musikere der å se opp til, et veldig pulserende og intenst miljø. Jeg har studert musikk både på Norges musikkhøgskole, Sund folkehøgskule og musikklinja i Sandefjord, jeg kan anbefale de tre skolene på det aller varmeste. Musikk har vært en stabil kilde til glede og sosial tilhørighet de siste tjua åra av livet mitt, og jeg regner med det kommer til å fortsette til det siste.

- Har det alltid vært elektronisk musikk som har fanget interessen din?

I første del av tenåra forstod jeg ingenting av datidas elektroniske popmusikk, og jeg så ikke på synth og trommemaskin som ekte instrumenter. Jeg avskreiv alt som ikke var bandmusikk med tradisjonelle instrumenter som et meningsløst blindspor. Haha, gøy å tenke på nå.

Det er jo gjerne sånn at det som er fremmed virker skummelt og må devalueres for å bekrefte at jeg og vi er på riktig spor. Det er en lett felle å tråkke i, og som like lett kan omgås med åpenhet, nysgjerrighet og kjærlighet. Kreativ og eksperimentell musikkproduksjon fikk jeg sansen for gjennom mitt favorittband The Beatles. På gutterommet lagde jeg mye avantgarde-pop der jeg spilte inn akustiske instrumenter med en webcam-mikrofon, flippa det baklengs og la på digitale effekter.

Klubbmusikkens universelle sequencer trigget meg, og siden har jeg målt tid i BPM

En revolusjon skjedde i livet mitt på videregående da jeg spilte bass i livebandet til Mathias Stubø, Proviant Audio. Vi var ti-tolv folk i bandet og Stubø stod for synth og trommemaskin. Vi spilte gigs i Oslo, på utesteder og nattklubber før vi hadde fylt 18, så det var jo vanvittig spennende. Dette var første gang jeg hørte en 909-basstromme på et klubbanlegg, og opplevde hvordan crowden ble satt i ekstatisk bevegelse av noe så enkelt som en 4/4 groove med kick på downbeat og hihat på upbeat. Dette var en øreåpner for den nedre delen av frekvensregisteret, og åpnet opp for innsikten at når musikken er minimalistisk og repetitiv, ligger mye til rette for at lytteren kan uttrykke seg i dans. Dette tente gnisten i meg for sekvenserte synthriff og korte trommelooper. Klubbmusikkens universelle sequencer trigget meg, og siden har jeg målt tid i BPM.

Jeg elsker når høytalere er kapable til å spille definert og kraftfull bass. Da danser jeg med selve musikken. De store basslydbølgene dundrer i meg med stødig puls og løfter meg som pusteøvelser, massasje og trening samtidig! Interessen for klubbmusikk ledet meg som ung technoturist rundt i Europa. Jeg hørte raffinerte verdensstjerner og lokale helter i Amsterdam og Berlin. Jeg møtte likesinnede og lærte mer om hvordan musikken lages, framføres og danses.

Pressefoto sept 2021 5 9

Baksaas oppdaget kjærligheten for elektronisk musikk på videregående og har siden ikke sett seg tilbake. (Her fra den planlagte forestillingen Jordopphimlesang, der Baksaas medvirker som komponist og musiker).

Hvordan er din kunstneriske prosess når du lager musikk?

Jeg starter ofte med en idé om hvilke maskiner jeg vil bruke sammen. Jeg improviserer på Pulsar 23 til jeg har en fengende basslinje, så bygger jeg opp rundt den, legger til andre lyder og bygger rytmer ut fra det som ligger til grunn i melodien som først ga meg en gnist. Det er viktig å si ja til lydene som kommer. Balansere mellom å være kritisk og altetende. Jeg stoler på at hendene og ørene tar seg av jobben. Jeg skal bare stå foran maskinene og ha det gøy. Hvis jeg har en tydelig forestilling om hvordan musikken min skal høres ut blir det som regel uinteressant og ikke så gøy. Motgiften er å ta en pause ti minutter og begynne på noe nytt.

Jeg er med i et dansecrew som heter MASS ledet av Rina Rosenqvist der vi alle har forskjellige alteregoer. Min karakter heter Ben Pusher og er en technomusiker fra en landsbygd i Pyrineene. Noen ganger leker jeg at det er Ben Pusher som sitter og lager musikk, ikke jeg. Det gjør musikken litt mer crazy og melodisk. Som om jeg blir mer ærlig av å ta på en maske.

Det er viktig å si ja til lydene som kommer. Balansere mellom å være kritisk og altetende.

Kan du fortelle hvordan du praktisk går fram når du produserer musikken din?

Jeg starter med noen utvalgte maskiner i studio og setter de sammen i et system – gjerne to trommemaskiner og en eller to synther, noen effektpedaler og et par distortionbokser. Jeg klokker alt over midi eller CV og spiller inn på en tidslinje i Ableton i multitrack. Det er viktig at setupet er lite nok til at jeg alltid har oversikt over hva som skjer. Resultatet fra en sånn session er gjerne et opptak på 15-60 minutter. Jeg velger ut et parti jeg synes låter bra og jobber videre med prosessering av lydene i Ableton Live. Jeg legger da gjerne også til noe mer perk og lager i mange tilfeller en sublinje som et motsvar til kicken. Dette er vanskelig å gjøre live synes jeg. Det er et detaljarbeid der jeg tar på ingeniørhatten og looper to slag en halvtimes tid mens jeg gjør små justeringer for å få grooven til å sitte som den skal.

Jeg spiller inn musikken i studio mitt, eller i et improvisert hjemmestudio på hotellrom med noen få maskiner. Ofte spiller jeg også inn stereo, men da er jeg bevisst på å ikke legge til kick og andre elementer som jeg ønsker detaljkontroll over.

Spill av video

Ode til alt Ute (Live på Slottsfjellfestivalen) Bendik Baksaas + Fredrik Høyer

- Hvilke prosjekter er det du jobber med nå om dagen?

Jeg jobber nå med ferdigstilling av nytt album med Fredrik Høyer. Denne gangen har vi med oss doglover95 på laget, en spennende og talentfull produsent og rapper som er en kløpper på kreativ og leken vokalproduksjon. Albumet heter «Hortensia! Lenge sia!» og handler om vennskap. En kjærlighetserklæring til byene vi vokste opp, Horten i mitt tilfelle, og Drammen, der Tobias og Fredrik kommer fra. Jeg gleder meg enormt til å dele denne plata med fans og nye lyttere til våren. Den blir fantastisk bra. Jeg kan røpe så mye som at vi både sampler Rolf Wesenlund (Hortens store sønn) og har med en coverlåt av slampoesipionerene Odd Børretzen og Lars Martin Myhre. Utover det er plata veldig utadvendt, med sangrefrenger, upbeat modulærsynthriff og eksperimentell vokalprossessering.

«All hardware» og «in the box» er de to ytterpunktene hva gjelder live framføring av elektronisk musikk. Jeg har gjort begge deler og alt i mellom.

- Kan du gi oss ett dypdykk i live-oppsettet ditt?

Ja! «All hardware» og «in the box» er de to ytterpunktene hva gjelder live framføring av elektronisk musikk. Jeg har gjort begge deler og alt i mellom. Jeg har gjort meg noen viktige erfaringer og landet på en løsning som fungerer veldig bra for meg.

Etter å ha jobbet mye med sampleren Octatrack og tradisjonelle synther oppdaget jeg modulærsynthenes verden og ble totalt betatt av de soniske mulighetene og friheten ved å designe instrumentet mitt selv. Jeg gjorde en del gigs med et Euroracksystem som jeg stadig utviklet og varierte. Det gøyeste med å spille live med Eurorack er alle «happy accidents» som skjer underveis. Formatet legger mange begrensninger som gjør det nødvendig å spille minimalistisk og repetitivt, som er to kvaliteter jeg setter høyt i musikk generelt. Ulempene ved å spille kun med et Euroracksystem er at patchene må lages på forhånd, og det blir ofte veldig komplisert. Det er mange kabler som dekker til ganske små knotter, og det tar noen sekunder å gjøre noe så enkelt som å legge claps på 2 og 4. Min store utfordring med denne spillestilen var at systemet må designes og tenkes ut på forhånd, og med en gang jeg begynner å patche live går det for lang tid før jeg får satt impulsene ut i livet i musikken.

Det er som å styre et svært containerskip. Jeg svinger på roret og en halvtime etterpå begynner skuta å vende seg. På det beste gir live Eurorack en råhet og kraft som er helt unik. Lydkvaliteten er fantastisk, og som utøver blir jeg tvunget til å akseptere den røffe lyden og minimalistiske strukturen. Som en motpol ble jeg etterhvert trukket mot å framføre musikken min med en datamaskin som kjerne.

Pressefoto sept 2021 5 7

Bendik har utforsket mange ulike tilnærminger til fremføringer av musikken sin, men har landet på en hybridløsning med både hardware og "in the box" med Ableton.

Etter Eurorackperioden lagde jeg et reisevennlig og enkelt oppsett bestående av Ableton Live med låter delt opp i stems, og masse forhåndslagde loops med perk, trommer, synth og effekter. Dette spilte jeg ut gjennom en Allen Heath Xone96 DJ mixer, som også fungerer som et lydkort. På denne måten fikk jeg trommer og synth på hver sine kanaler og kunne «DJ-e» byggeklosser av min egen musikk sammen på en ny måte på hver gig. Jeg hadde også med en klang og en delaypedal for effekter.

Dette var idiotsikkert, og fungerte uansett lysforhold, dagsform og fravær av lydsjekk. Kjapp opprigg og lett reisekoffert. For min smak manglet det risken og graden av improvisasjon jeg elsket med å spille med Eurorack. Gigsa ble bra, men kunne liksom aldri nå høyere enn 90%, fordi den åpne improvisasjon med tilhørende risiko for katastrofe mangla. Løsningen jeg nå har landa på er et hybridoppsett.

Bevegelsen mellom kick og subbass er grunnlaget i all techno. Dette groove. Hvis ikke faller alt sammen. Verdens råeste perkriff kan ikke redde en daff og udefinert kick-sub. På grunn av basslydbølgers størrelse så er det veldig forskjellig hvordan bassen høres ut avhengig av hvor man står i rommet. De kan lett bli forsterka, og hvis jeg beveger meg noen meter til siden er bassen plutselig uhørlig. Som en løsning på denne utfordringen har jeg laget looper med kick og subbass i studio. Sammen med noen hihatloops sender jeg dette til tre forskjellige kanaler på Allen Heath Xone96 DJ mixeren min, rett fra Ableton Live, ferdig synka i tempo.

På de tre andre kanalene har jeg en synth (Roland SH01a) og en trommemaskin (Pulsar-23) og en effektrekke med klang og reverb fra Eventide. Jeg elsker disse maskinene høyt. De er mer avgrenset enn et Euroracksystem, men har noen av de samme kvalitetene, og er utrolig mye raskere å bruke. Jeg kan legge en clap umiddelbart, lage korte repeterende melodier, styre parametre med en LFO, og hele tiden ha direkte kontakt med selve instrumentet som musiker. Pulsar-23 er det elektroniske instrumentet jeg har som er like intuitivt og ekspressivt som et akustisk instrument. Jeg tar på elektrisiteten og former lyden med fingertuppene. Dette oppsettet er perfekt for meg. Det er godt balansert mellom åpen improvisasjon og trygg grunn. Hver gig blir veldig forskjellig, jeg uttrykker meg emosjonelt og kan bygge en historie i samspill med publikum. Jeg kan reagere umiddelbart på ting som skjer i rommet.

Hvis du vil høre hvordan dette kan høres ut så sjekk ut settet mitt fra Bergen Kjøtt for Karmaklubb* som ligger øverst på soundclouden min.

- Noe annet du vil legge til?

Det er stor oppstandelse i mange musikkmiljøer etter at Spotifys CEO Daniel Ek investerte 1 milliard kroner i et selskap som utvikler AI Våpenteknologi for noen måneder siden. Det er tragisk at jeg med min musikk på Spotify bidrar til utviklingen av teknologi som skal drepe mennesker effektivt og fritatt for dårlig samvittighet og innfall av empati, slik en menneskelig soldat har.

Spotify har stor makt, og i stedet for å betale artister det de har rett på bruker de enorme pengesummer på et destruktivt prosjekt. Det er også viktig å være klar over at de tre store majorlabelsene sitter på en stor eierandel av Spotify. Det er ikke tilfeldig at en så stor del av låtene på Spotify sine editorial playlists er signa på Universal, Sony og Warner.

Det er viktig at vi som band og artister bygger opp vår Bandcamp-side. I motsetning til tradisjonell streaming er denne nettsiden bygd på den enkle idéen at en musiker skal få betalt for musikken sin. Man kan streame i lav kvalitet gratis, og hvis man ønsker musikken i høy kvalitet kan man kjøpe en digital fil. Bandcamp har hatt en fantastisk vekst i koronatiden og jeg anbefaler alle musikere å bli med på denne reisen.

Siden jeg bor i Norge er jeg fortsatt musiker på heltid, takket være NAV, Kulturrådet og TONO har jeg holdt hodet over vann. Hadde jeg bodd i et annet land ville jeg måttet ta meg en annen jobb allerede sommeren 2020. I solidaritet med musikere i andre land er det viktig at vi bidrar til å bygge opp bandcamp og andre alternative leverandører av musikk, og stiller oss kritiske til de store streamingleverandørenes økonomiske modell. Dersom du er interessert i dette kan du lese om Four Tet sin kamp for en mer rettferdig musikkøkonomi her.

Framtida er lys når vi aktivt velger at den er det.