Nyheter  Torsdag 10. desember 2020

Mer This Daze i monitor!

This Daze er Erlend Eggan (gitar/vokal), Hallvard Løberg Näsvall (trommer), Martin Ringerud (bass) og Martin Engelien (gitar). De spiller det de beskriver som angsty, men søt indie punk. De slapp nylig deres debut-EP "This Daze EP", og vi tok en prat med dem om inspirasjonskilder, innspilling rundt frokostbordet og gitarfeedback.

This Daze by Samel Rud Dale

This Daze (fra venstre: Erlend Eggan, Martin Ringerud, Martin Engelien, Hallvard Løberg Näsvall)

Hvordan ble This Daze til?

Erlend: Alle i bandet møttes på en Trøndertun Folkehøgskole, der vi hadde ulike prosjekter. Tidlig sommeren 2019 jobbet jeg og Martin (gitar) med en demo til et annet band vi spilte i på den tiden. Vi begynte å eksperimentere med et litt annet lydbilde og vi innså at dette måtte bli musikken til et nytt band, og at dette her kunne bli noe veldig fett! Jeg sendte umiddelbart melding til bassist Martin og trommeslager Hallvard og skrev: «Dere er med i et nytt band, første låt slippes ASAP!».

Leadvokalen til Erlend er spilt inn gjennom mikrofonen som er innebygd i Macen. Så man trenger ikke dyrt utstyr for å lage musikk!

Gratulerer med slipp av EP! Kan dere fortelle litt om prosessen med innspillingen?

Hele EP'en, i tillegg til de tidligere singlene, er spilt inn på soverommet til Erlend, i kollektivet der Erlend, Hallvard og Martin (bass) bor. I tillegg til at vi spilte inn gitardelene til Martin ved frokostbordet hans da vi var på ferie hos han i Bergen i sommer. Alt er veldig straight to the point innspilt. Til og med leadvokalen til Erlend er spilt inn gjennom mikrofonen som er innebygd i Macen. Så man trenger ikke dyrt utstyr for å lage musikk!

This Daze innspilling

Straight to the point: Enkel og billig studiosession rundt frokostbordet.

Hvordan blir en låt til i This Daze?

Det kan starte med et enkelt gitarriff eller bassriff, men det kan også være en fullstendig idé. Sammen pitcher alle inn sine ideer og det ferdigstilles som regel best på øvingslokalet. Det viktigste som går inn i en idé er en følelse av noe slag, enten den er vag eller sterk.

Dette kommer ikke til å gå!

Kan dere dele en historie fra én konsert der masse gikk galt, og én konsert som gikk over all forventning?

Under Trondheim Calling er det veldig kjapp changeover mellom de ulike bandene som spiller. Her gjelder det å være kjapp med opprigg for å få best mulig tid til lydsjekk. Martin (bass) klarte å rote bort pedalbrettet sitt, så her ble det litt stress. Han vurderte å springe hjem til kollektivet for å sjekke om det lå der, men heldigvis lå det bare backstage, så vi rakk akkurat å gjøre alt ferdig før konserten startet.

Vår første gig var som oppvarming for Honningbarna på Samfundet, og den konserten gikk over alle forventninger. Vi skulle varme opp for Norges beste liveband og et av våre personlige forbilder. Et stort press på et band som kun hadde øvd sammen i 3 uker(!). En uke før vi skulle spille sa Hallvard at "Dette kommer ikke til å gå!!". Men etter første akkord så vi på reaksjonen fra publikumet i en fullstappa sal at dette kom til å bli jævlig fett. Det ble til og med en moshpit på siste låt. Konserten skapte sterke positive reaksjoner og har ført til oppturene som har skjedd siden. Så tusen takk til Honningbarna for å troen på et lite nyoppstartet band. PS: De er JÆVLIG hyggelige også! Love ya Honningbarna.

Hvordan var det å spille på Trondheim Calling tidligere i år?

Det var utrolig fint å få muligheten til å spille på Trondheim Calling. Både det å spille, men også stikke på andre konserter, bli kjent med nye folk og få med seg inspirerende konferanser. Vi har alle i bandet vært publikummere på Trondheim Calling tidligere, så det var ekstra stas å endelig få kunne stå på hovedslipp-lineupen til festivalen. Vi anbefaler alle band og artister å oppsøke bransjefestivalene!

Support For Honningbarna Foto foto samfundet no

Dette kommer ikke til å gå!: Første gig som oppvarming for Honningbarna på Samfundet gikk langt bedre enn fryktet

Glem all teknikk kulturskolelæreren din viste deg og knip knallhardt på plekteret og slå så plekteret bøyer seg

Kan dere si litt om musikkutstyret dere spiller på som er viktig for soundet til This Daze?

Erlend: Jeg bruker alltid en Fender Stratocaster i bridge-pickup posisjonen hele gigen. SupaTone distortion-pedal eller Rat-clone-pedal må alltid med. Det er en vreng som får gitaren til å feede som faen og er helt essensiell i soundet! Den funksjonen er key for å skape lyd mellom de ulike delene man ikke spiller på for å fylle ut lydbildet. Det låter bare sjukt fett! Jeg bruker også en Boss DD3 delay. Jeg digger at delayen ikke er helt i time med resten av musikken, så denne er fet da den ikke har taptempo innebygd. Det får soundet til å bli enda mere uslepent og rått. For reverb bruker jeg som regel fjærklangen i Fender amper. Dunlop Tortex plekter med 0.73mm tykkelse er et must!

Martin (bass): Jeg bruker som regel en Sandberg California passiv Jazz bass eller en Ibanez Blazer P-bass (japansk 1981). Jeg har på Elixir 100-45 strenger, men P-bassen skal få flats etter hvert! Jeg farger lyden gjennom vrengpedaler og bruker en DP-3X Tech 21 dUg Pinnick bassvreng og en EHX bass microsynth. Sporadisk bruk av Boomerang 3 phrase sampler looper. Venter på å få tilsendt kinesiske RAT og klon-kloner som helt sikkert får sin plass også. Stort pluss med masse overtoner og feed! Jeg bruker helst tynne plektre, som får en litt annen «skrapelyd» jeg foretrekker for denne sjangeren over tradisjonelle tykke plektere til bass. Glem all teknikk kulturskolelæreren din viste deg og knip knallhardt på plekteret og slå så plekteret bøyer seg. Plekter skal helst ved endt levetid være både slipt ned og bøyd hvis ikke allerede mistet:-) Som amp bruker jeg "whatever in house", men rørforsterker er alltid tøffest.

Martin (gitar): Jeg bruker en Fender Mustang, 90-talls Japansk bygd. På pedalfronten bruker jeg en Fulltone 70s Fuzz, T-Rex Overdrive Boost, Ibanez AD-9 Analog Delay (80s, Japan) og en Boss CE-2 (Silver-Label, Japan)

Hallvard: - Istanbul Agop traditional dark ride 22" må alltid med, og en Bosphorus 19" crash

Trondheim Calling 2020 Foto Adne Evjen

Live på Trondheim Calling 2020

Hvilke band er det som inspirerer dere? Har dere noen norske favoritter?

Bandet Yung fra danmark har vært viktige for oss. Mye av inspirasjonskilden til første låta vår kom fra Young. Ellers er det mye indieband: Strokes, Libertines, Fontaines DC, Shame, MacDemarco. Men låtmessig kommer også inspirasjonskildene fra å se på andre band vi liker spille konsert. Det er også jævlig mange fete up and coming norske band vi digger: Veps, Daufødt, Wingding, Magic Mirror, Earth Moon Transit, Din Moris, Porto Geese, Killer Kid Mozart, Divest, Pelicat, Way Down The Rainbow og mange flere! Mange av de her har vi oppdaget når vi bare random har gått på klubbkonsert og festivaler, noe som vi anbefaler alle andre å gjøre også. Norge har mange fete band å by på.

Hvordan har 2020 vært for dere?

2020 var året vi var året vi spilte Trondheim Calling, var på forsiden av musikkmagasinet til klassekampen, ble kåret til månedens urørt av NRK P3 og fikk management og teamet rundt oss. Mye tydet på at det kunne bli et fett spilleår, men vi mistet dessverre noen gigs. I likhet med andre fantastiske band og artister savner vi å spille live. På tross av motgangen vi alle har sett i 2020, er vi takknemlig for mulighetene vi likevel har fått, og vi gleder oss til å endelig spille og dra på konsert igjen når den tid kommer.

Hva er planene videre for neste år?

Spille mest mulig konserter, spille inn ny musikk, slipper låter. Vi satser på at 2021 blir året konsertscenene åpner som normalt igjen.

Sjekk ut This Daze sin musikk her