Det 14. norske analoge synthtreffet
Terje Winther har fulgt synthesizerens utvikling fra den spede begynnelsen på 70-tallet, til synth-renessansen vi lever i nå. I dag lages det og brukes mer synth enn noen gang. Winther arrangerer det årlige analoge synthtreffet på Notam, og 20. november avholdes det fjortende i rekken.
Trykk her for påmelding til workshopen "Bygg Eurorack-moduler" i forbindelse med synthtreffet 20. november.
Når begynte du å interesse deg for synther og elektronisk musikk?
Musikk har vært en del av meg så lenge jeg kan huske, helt fra jeg var liten. Jeg har spilt piano lenge, og når synthesizeren kom på begynnelsen av 1970-tallet ble jeg veldig fasinert av den. Både lyden, utseende, knappene og alt man kunne gjøre med den inspirerte meg veldig. Til å begynne med var synthen kun en del av lydbildet til vanlig rock og pop, men etterhvert gikk det opp for meg at det fantes band og musikere som kun brukte synth, og da var det gjort: jeg begynte å kjøpe plater med musikk laget kun med synthesizere, og begynte selv å spille synth.
Jeg har brukt modulærsystemer lenge, og brukte bl.a. et stort Roland System 100M når jeg gikk på musikkhøgskolen på 1980-tallet, og før det fikk jeg opplæring i synthesizere av Brunjulf Blix, samtidig som jeg leste artiklene til George Duke som han skrev i bladet Keyboard. Så man kan vel si at jeg ble lært opp av de beste.
Samtidig med alt dette har jeg alltid likt symfonisk musikk, og jobber fortsatt som komponist og skriver akustisk musikk. Jeg jobber til daglig i De Unges orkesterforbund, og har dermed kontakt med orkestermusikken, samtidig som jeg spiller synth i band. Veldig fin kombinasjon.
Du arrangerer det 14. (!) norske analoge synthttreff den 20. november på Notam i Oslo. Hvordan startet dette?
Etter at WintherStormer hadde spilt noen konserter og gitt ut plate på starten av 2000-tallet var det veldig mange som tok kontakt og fortalte at de var interessert i synthesizere, og gjerne ville ta en prat om det. Vi har en del kontakter i andre land, og så at det ble laget «Synth Gatherings» i andre land. Vi fikk derfor idéen om å prøve noe tilsvarende i Norge. I forbindelse med at vi skulle spille på en synthfestival i Oslo inviterte vi til det første analoge synthtreffet en uke før konserten. Vi ble overrasket over at det kom så mange, og vi har fortsatt med synthtreffet hver høst siden.
Hvem er synthtreffet for?
Synthtreffet er for alle: både glade amatører, profesjonelle, importører av synther, og for helt vanlige folk som bare er litt nysjerrige på hva dette er. Det er en veldig uformell happening, hvor folk kommer med synthene sine, møter hverandre, treffer likesinnede, og kan snakke om det som opptar dem. Enten det er elektronisk musikk, lyder, synther eller super-nerdete ting som oscillatorkort eller filtertyper.
Det er også en utstillingsplass, der både WintherStormer og importører kan vise frem nye og gamle synther, både ukjente og ikke minst veldig berømte synther, slik at alle som vil kan komme og se, prøve og kjenne på forskjellige synther. Vi har flere ganger hatt gjester som har gjort noe spesielt, kanskje vist frem et sjeldent instrument, og ofte har vi et tema for synthtreffet der vi f.eks. kan sammenligne nye og gamle synther som kan gjøre omtrent det samme. Det er veldig herlig å kunne sjekke gamle og nye synther mot hverandre for å høre hvem som låter best.
Etter synthtreffet blir det en workshop hvor man kan bygge et par Eurorack-moduler. Det kan kanskje virke skremmende for de av oss som ikke har rørt i loddebolt og kretskort før. Må man være et ingeniør-geni for å få dette til?
Det er faktisk veldig enkelt. Man tar en og en komponent, setter den på kretskortet, og så lodder man den fast. Det følger med veldig enkle forklaringer som tar deg gjennom dette trinn for trinn. Det er litt som lego-klosser: én og én kloss om gangen, og før du vet ordet av det har du bygget et slott – eller et synthfilter.
Den analoge synthen har hatt sine opp- og nedturer i popularitet gjennom tiårene. Hvordan har det vært å følge utviklingen?
Det har vært en veldig rar utvikling. Jeg har jo sett det jeg anså som billige, dårlige instrumenter på 1970- og 1980-tallet plutselig stige i pris og anerkjennelse, og motsatt at instrumenter som opprinnelig var veldig dyre i dag ikke har noen interesse i det hele tatt. Jeg har selv brukt veldig mange instrumenter, men det tok veldig lang tid før jeg kunne skaffe meg instrumentene selv. Jeg har derfor ikke gjort så mange dårlige valg innen salg/kjøp, men det betyr at jeg har heller ikke gjort noen store varp.
Jeg har alltid brukt analoge synther, men jeg har også vært gjennom den digitale utviklingen inkludert samplere, så i dag har jeg litt av hvert av instrumenter jeg kan bruke. Og ja; jeg har en DX7, som kan brukes ved siden av minimoog. I WintherStormer har vi en holdning om å være mest mulig analog, men som solomusiker blander jeg analogt og digitalt. Det er jo ellers helt fantastisk å oppleve den utrolig renessansen som synthesizere har fått. I dag lages og brukes det mer synth enn det noengang var på 1970- og 1980-tallet, og det er nesten ikke til å tro, for den gang kom jo synth veldig i fokus.
Har du noen tips til folk der ute som ønsker å lære mer om analoge synther, og lyddesign?
Alt om synth har blitt mye lettere nå. Det finnes forklaringer på nett, folk lager videoer, og du kan laste ned bruksanvisninger som ikke snakker om det tekniske, men om det musikalske. Før var det vanskelig å finne noe, nå er det bare et nettsøk unna. Gordon Reid har for eksempel laget en fantastisk serie med artikler i Sound on Sound.
Helt på tampen – har du noen musikkanbefalinger for de som på utkikk etter synthmusikk?
Det er jo selvsagt de gamle gode: Tangerine Dream, Jean-Michel Jarre, Vangelis, Ashra og Klaus Schulze, men det finnes jo også veldig mange nye band/artister som jeg synes er veldig gode. Redshift i England er definitivt noe å sjekke ut. Mine venner i Free System Projekt i Nederland gjør veldig gode ting, og Eric G. i Sverige har laget en lang rekke plater som låter fint.